fbpx

Askeladden som kappåt med trollet

Har du lyst til å lære italiensk helt gratis?
Her er det norske folkeeventyret om «Askeladden som kappåt med trollet» av Asbjørnsen og Moe.
Dette kjente og kjære eventyret vil hjelpe deg med å lære italiensk – samtidig som du har det gøy!


Askeladden som kappåt med trollet

La gara tra Cenerello e il troll per chi mangiava di più

Det var engang en bonde som hadde tre sønner; han var i små kår og gammel og skrøpelig, og sønnene ville ikke ta seg noe til. Til gården hørte en stor, god skog, og den ville faren at guttene skulle hugge i, og se å få betalt unna noe på gjelden.

Langt om lenge fikk han dem også på det travet, og den eldste skulle ut og hugge først. Da han var kommet bort i skogen og hadde tatt til å hugge på en skjegget gran, kom det et stort, digert troll til ham.

«Dersom du hugger i min skog, skal jeg drepe deg!», sa trollet.

Da gutten hørte det, kastet han øksen og la hjem igjen det beste han kunne. Han kom rent andpusten hjem og fortalte det som hadde hendt ham; men faren sa han var et harehjerte; trollene hadde aldri skremt ham fra å hugge da han var ung, mente han.

Dagen etter skulle den andre sønnen avsted, og da gikk det nettopp like ens. Da han vel hadde hugget noen hugg i granen, kom trollet til ham med og sa:

«Dersom du hugger i min skog, skal jeg drepe deg!»

Gutten torde snaut se på ham, han kastet øksen og tok til sprangs likesom broren og vel så fort. Da han kom hjem igjen, ble faren sint, og sa at aldri hadde trollene skremt ham, da han var ung.

Tredje dagen ville Askeladden i vei.

«Ja, du!» sa de to eldste, «du skal vel klare det, du som aldri har vært utom stuedøra!»

Han svarte ikke større på det, Askeladden, men ba bare om å få dugelig niste med seg. Moren hadde ingen sul, og så hengte hun på gryta for å breste litt til ham; det fikk han i skreppen, og la av gårde.

Da han hadde hugget en liten stund, kom trollet til ham og sa:

«Dersom du hugger i min skog, skal jeg drepe deg!»

Men gutten var ikke sen; han sprang bort i skogen etter osten og krystet den så mysa skvatt.

«Tier du ikke still», skrek han til trollet, skal jeg klemme deg, som jeg klemmer vannet av denne hvite steinen!»

«Nei, kjære spar meg», sa trollet, «jeg skal hjelpe deg å hugge.»

Ja, på det vilkår sparte gutten ham, og trollet var dyktig til å hugge, så de fikk felt og avhugget mange tylfter om dagen.

Da det led mot kvelden, sa trollet:

«Nå kan du følge med hjem, det er nærmere til meg enn til deg.»

Ja, gutten ble med, og da de kom hjem til trollet, skulle han gjøre opp varme på peisen, mens gutten skulle gå etter vann til grautgryta; men det sto to jernbøtter der, så store og tunge at han ikke orket å lee på dem engang.

Så sa gutten: «Det er ikke verdt å ta med disse fingerbølene; jeg går etter hele brønnen jeg.»

«Nei, kjære vene», sa trollet, «jeg kan ikke miste brønnen min; gjør du opp varme, skal jeg gå etter vann.»

Da han kom tilbake med vannet, kokte de opp en dugelig stor grautgryte.

«Det er det samme», sa gutten, «vil du som jeg, skal vi kappete.»

«Å ja!» svarte trollet; for det tenkte han alltid han skulle stå seg i.

Ja, de satte seg til bords; men gutten stjal seg til å ta skinnskreppen og knyte foran seg, og så øste han mer i skreppen enn han åt selv.

Da skreppen var full, tok han opp tollekniven sin og rispet en flenge i skreppen. Trollet så på ham, men sa ikke noe.

Da de hadde ett en god stund til, la trollet bort skjeen. «Nei, nå orker jeg ikke mer», sa han.

«Du skal ete!» svarte gutten; «jeg er snaut halvmett enda, jeg. Gjør du som jeg gjorde, og skjær hull på magen, så eter du så mye du vil.»

«Men det gjør vel gruelig vondt?» spurte trollet.

«Å, ikke noe å tale om», svarte gutten.

Så gjorde trollet som gutten sa, og så kan en vel vite han satte livet til. Men gutten tok alt det sølv og gull som i berget fans, og gikk hjem med.

Med det kunne han alltid få betalt unna noe på gjelden.

C’era una volta un contadino che aveva tre figli. Le sue risorse erano scarse, era vecchio e debole e i suoi figli non avevano voglia di far nulla. La fattoria aveva un bel bosco grande e un giorno il padre disse ai figli di andare a tagliare la legna per cercare di pagare un po’ di debiti.

Dopo aver discusso a lungo, riuscì a farli muovere e il maggiore andò per primo. Però quando fu in mezzo al bosco ed ebbe cominciato a tagliare un vecchio abete ricoperto di muschio, ecco che si vide accanto un troll grande e robusto.

Il troll disse: «Se tagli legna nel mio bosco, ti ucciderò.»

Udite queste parole, egli gettò l’ascia e corse a casa più in fretta che gli consentirono le gambe; così arrivò quasi senza fiato e raccontò ciò che era accaduto, ma il padre lo chiamò ‘cuor di coniglio’, dicendogli che nessun troll lo avrebbe mai spaventato in gioventù quando tagliava la legna.

Il giorno successivo toccò al secondo figlio e andò anche a lui nello stesso modo. Aveva appena dato tre colpi all’abete, quando il troll arrivò accanto a lui e disse:

«Se tagli legna nel mio bosco, ti ucciderò.»

Il ragazzo osò appena dargli un’occhiata, poi gettò l’ascia, alzò i tacchi e se la diede a gambe verso casa, proprio come il fratello. Così quando fu a casa, il padre si arrabbiò di nuovo e disse che da giovane nessun troll lo aveva mai spaventato.

Il terzo giorno andò Cenerello.

I due fratelli maggiori dissero: «Proprio tu! Senza dubbio ti comporterai coraggiosamente! Tu che a malapena hai messo piede fuori della porta.»

Cenerello non disse nulla, li pregò soltanto di dargli una grossa scorta di cibo. La madre non aveva formaggio, così mise la pentola sul fuoco per farne un po’ e lui lo mise in una bisaccia e uscì.

Così appena ebbe dato un colpetto, il troll gli fu accanto e disse:

«Se tagli legna nel mio bosco, ti ucciderò.»

Ma il ragazzo non era stupido, in un battibaleno tirò fuori dalla bisaccia il formaggio e lo spremette finché ne scaturì il siero.

«Bada a come parli», gridò al troll «o ti spremerò come ho spremuto l’acqua da questa pietra bianca.»

«No, caro amico», disse il troll, «risparmiami e ti aiuterò a fare legna.»

A quelle condizioni il ragazzo era disposto a risparmiarlo e il troll tagliò la legna così volenterosamente che quel giorno abbatterono e tagliarono molte braccia di legna.

Quando fu quasi sera, il troll disse:

«Sarebbe meglio che venissi a casa con me, perché la mia casa è più vicina della tua.»

Così il ragazzo accettò di buon grado. Quando raggiunsero la casa del troll, il troll si mise ad accendere il fuoco, mentre il ragazzo andava prendere l’acqua per la pappa d’avena. C’erano due secchi di ferro così grossi e pesanti che non sarebbe mai stato in grado di sollevarli dal terreno.

«Puah!» disse il ragazzo, «Non vale la pena che prenda questi secchi, prenderò tutto il pozzo.»

«No, no, caro amico», disse il troll; «non posso permettermi di perdere la mia riserva; accendi tu il fuoco e io andrò a prendere l’acqua.»

Così quando fu tornato con l’acqua, sedettero e cucinarono una grossa pentola di pappa d’avena.

«Per me fa lo stesso», disse il ragazzo, «ma, se sei d’accordo, facciamo una gara a chi mangia di più!»

«Molto volentieri», disse il troll, perché pensava sicuramente di batterlo nel mangiare.

Così sedettero, ma il ragazzo prese la bisaccia di nascosto dal troll, se la legò davanti e così metteva col cucchiaio il cibo di nascosto nella bisaccia.

Quando la bisaccia fu piena, prese il coltello e la tagliò. Il troll lo guardava e non diceva una parola.

Così quando ebbero mangiato ancora un bel po’, il troll posò il cucchiaio, dicendo. «No! Non riesco a mangiare più nemmeno un boccone.»

Il giovane disse. «Eppure mangerai, io sono sazio solo a metà, perché non fai come ho fatto io e ti fai un buco nella pancia? Sarai in grado di mangiare quanto vorrai.»

«Ma non mi farà terribilmente male?» Chiese il troll.

Il giovane disse: «Oh, ma figurati!»

Così il troll fece come aveva detto il ragazzo e naturalmente morì; il ragazzo prese tutto l’argento e l’oro che trovò sul fianco della collina e tornò a casa.

Un bel modo per pagare i debiti.

Oversatt til italiensk av Annarita Verzola.



hitsTraveltop sitesPopulre norske bloggerBlopp.no